UiBs prinsipper for bærekraftig anskaffelsespraksis
Vedtatt av universitetsstyret 11.09.2025, jf. sak nr. 2025/9908
UiBs prinsipper for bærekraftig anskaffelsespraksis viser hvordan vi arbeider med å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning fra våre innkjøp, på mennesker, dyr, samfunn og miljø. Videre beskriver prinsippene hvilke krav om bærekraftig forretningspraksis UiB stiller til våre leverandører.
Sammen med UiBs etiske retningslinjer for innkjøp og anskaffelsesprosessen, vil prinsippene bidra til at UiB opptrer med stor integritet, slik at allmennheten har tillit til at offentlige anskaffelser skjer på en samfunnstjenlig måte, samt forebygger uetisk adferd og korrupsjon i forbindelse med anskaffelser. Ansatte eller leverandører som har spørsmål om prinsippene, bes kontakte Seksjon for innkjøp.
1. Risiko ved kjøp av varer og tjenester
UiB har en betydelig innkjøpsvirksomhet og handler varer og tjenester i mange ulike markeder. Av den grunn er det viktig å ha et etisk og bevisst forhold til hvilken risiko vår handel medfører, og hvordan vi kan bidra til bærekraftig utvikling. UiB arbeider strategisk og systematisk med gjeldende anskaffelsesstrategi som verktøy for utvikling av prioriterte områder.
UiB erkjenner at vår virksomhet kan ha negativ påvirkning på mennesker, samfunn og miljø. Dette er utfordringer som UiB ikke er alene om, men som vi deler med andre organisasjoner som kjøper varer og tjenester i markeder der det finnes risiko knyttet til blant annet:
Anstendig arbeid og arbeidsvilkår
Menneskerettigheter
Miljøpåvirkning
Klimagassutslipp
Korrupsjon
Dyrevelferd
2. Aktsomhetsvurderinger
For å stanse, forebygge og redusere negativ påvirkning i leverandørkjeden jobber UiB aktivt med aktsomhetsvurderinger for bærekraftig anskaffelsespraksis. Dette er en risikobasert tilnærming for å respektere og ivareta mennesker, samfunn og miljø i vår egen virksomhet og i hele leverandørkjeden. Vi kartlegger hvilke områder det er størst risiko for negativ påvirkning, og stiller krav og gjør oppfølging av våre leverandører som er forholdsmessig og basert på identifisert risiko.
Tiltakene overvåkes og vurderes effekten av, og kommuniseres til de berørte. Hvis våre aktiviteter forårsaker eller medvirker til negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn eller miljø skal vi stanse denne aktiviteten, og vi vil søke å gjenopprette skaden. Der leverandøren er ansvarlig for den negative påvirkningen/skaden, er leverandøren også ansvarlig for gjenoppretting.
Aktsomhetsvurderinger:
er forebyggende
er risikobaserte og innebærer prioritering av alvorlig og sannsynlig negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø
er dynamiske
blir styrket gjennom involvering av interessenter
flytter ikke ansvar
samsvarer med internasjonale standarder for bærekraftig forretningspraksis
avhenger av omstendighetene, for eksempel forretningsmodell, produktvalg, størrelse, posisjon i leverandørkjeden etc.
inkluderer kontinuerlig kommunikasjon
3. Krav til egen virksomhet
Miljø- og klimabelastning
Universitetet i Bergen er et forskningsbasert breddeuniversitet der bærekraft er, og lenge har vært, en selvsagt og integrert del av alle våre aktiviteter. Vi fokuserer på bærekraft i vår forskning, utdanning, innovasjon og drift, og forplikter oss til å ta hensyn til miljø- og klima i våre anskaffelser. Universitetsstyret har vedtatt egne mål for reduksjon av klimabelastning og tiltaksplan som inneholder konkrete mål for miljøarbeidet knyttet til innkjøp og forbruk (styresak 90/24 og 37/25). Universitetet er Miljøfyrtårnsertifisert og har som mål å øke andelen miljøsertifiserte leverandører. Det er etablert egne rutiner for å vurdere miljø- og klimabelastningen ved innkjøp og hvilke krav som bør stilles til egen innkjøpspraksis og til leverandørene.
Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping
Arbeidslivskriminalitet er et samfunnsproblem i Norge. Universitetet i Bergen stiller relevante krav for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i aktuelle kontrakter om tjenester og byggearbeid, for å sikre seriøse leverandører og sunn konkurranse. Universitetet har rutiner og systemer for oppfølging og kontroll av kontraktene for å sikre etterlevelse av kravene mot arbeidslivskriminalitet. Dette innebærer at universitetet gjennomfører systematiske og regelmessige risikovurderinger, kontroller og oppfølging.
Brudd på menneskerettigheter og folkerettsbrudd
Det foreligger risiko for at enkelte leverandører kan ha virksomhet som kan være forbundet med folkerettsbrudd. Universitetet vil foreta skjerpede aktsomhetsvurderinger og vurdere krav, dersom det foreligger holdepunkt for at en leverandør er knyttet til områder med væpnet konflikt eller høy risiko for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter og humanitærretten.
En stor andel produkter som er anskaffet av norske offentlige virksomheter blir produsert i lavkostland. I mange land er det dokumentert høy systematisk risiko for at varer kan være produsert under kritikkverdige og ulovlige forhold.
Som medlem i Etisk handel Norge gir UiB sin tilslutning til Etisk handel Norges vedtekter og prinsipperklæring . Disse inneholder prinsipper for bærekraftig forretningspraksis som er basert på FN- og ILO konvensjoner og internasjonale standarder som dekker områdene menneskerettigheter, anstendig arbeid, miljø/klima, anti-korrupsjon og dyrevelferd.
UiB vil bruke vår innflytelse til å styrke oppslutningen og kunnskapen om etisk handel. Vi vil arbeide aktivt for en bærekraftig forretningspraksis som respekterer mennesker, dyr, samfunn og miljø innenfor det handlingsrommet loven til enhver tid tillater, og vil:
jobbe aktivt med aktsomhetsvurderinger for bærekraftig forretningspraksis for å forhindre brudd på Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis og bidra til varige forbedringer for mennesker, miljø og samfunn i leverandørkjeden. UiB skal være på et objektivt definert kvalitetsnivå, kalt basisnivå, i aktsomhetsvurderinger.
formidle Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis til leverandørene i alle konkurranser.
inkludere særskilte kontraktsvilkår for ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, som inkluderer forpliktelse for leverandøren om å ta i bruk aktsomhetsvurderinger i sin leverandørkjede, i anskaffelser der vår aktsomhetsvurdering sannsynliggjør høy risiko for brudd på menneskerettigheter.
tilpasse vår innkjøpspraksis for å forbedre forhold for mennesker, dyr, samfunn og miljø i leverandørkjeden.
støtte opp om retten til fri fagorganisering og andre former for demokratisk valgt arbeidstakerrepresentasjon.
unngå handel med leverandører som gjennom sin virksomhet har svært høy risiko for å medvirke til alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, jf. Genève-konvensjonene og FN-resolusjoner.
Unngå handelspartnere som har aktiviteter i land som er pålagt handelsboikott av de forente nasjoner (FN) og/eller norske myndigheter.
Vi rapporterer årlig til Etisk handel Norge om aktiviteter, resultater og planer i forhold til forpliktelsene nevnt ovenfor, og vi gjør rapporten offentlig.
4. Krav til våre leverandører
UiB forventer at våre leverandører opptrer lojalt overfor UiB og viser vilje og evne til kontinuerlig forbedring for mennesker, dyr, samfunn og miljø gjennom samarbeid. UiB forventer at våre leverandører arbeider målrettet og systematisk for etterlevelse av Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis (Code of Conduct).
Gjennom aktsomhetsvurderinger skal leverandørene gjøre egne risikokartlegginger av negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn og miljø, og stanse, forebygge og redusere slik påvirkning. Tiltak overvåkes og vurderes effekten av, og kommuniseres til de berørte. Der leverandørens aktiviteter forårsaker eller medvirker til negativ påvirkning på mennesker, dyr, samfunn eller miljø skal aktiviteten stanses, og skadene søkes gjenopprettet.
UiB setter høye krav til leverandørenes integritet knyttet til bevissthet rundt bærekraft, bestikkelser, korrupsjon og all annen form for uetisk adferd i enhver anskaffelsesprosess. UiBs leverandører skal unngå handelspartnere som har aktiviteter i land som er pålagt handelsboikott av FN og/eller norske myndigheter. Videre skal leverandørene følge norske myndigheters råd om å unngå handel og næringsvirksomhet som bidrar til å opprettholde ulovlig okkupasjon eller på annen måte bidrar til brudd på folkeretten.
Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis (Code of Conduct)
Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis forplikter både Etisk handel Norges medlemmer og deres leverandører. Internasjonale standarder for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, miljø, dyrevern og antikorrupsjon skal respekteres.
Etisk handel Norges prinsipper for bærekraftig forretningspraksis er basert på FN- og ILO-konvensjoner. De angir minimums- og ikke maksimumsstandarder.
Lovgivningen på produksjonsstedet skal respekteres. Der hvor nasjonale lover og reguleringer dekker samme tema som disse retningslinjene, skal den høyeste standarden gjelde.
Tvangsarbeid/slavearbeid (ILO konvensjon nr. 29 og 105)
1.1. Det skal ikke forekomme noen form for tvangsarbeid, slavearbeid eller ufrivillig arbeid.
1.2. Arbeidere skal ikke måtte levere depositum eller identitetspapirer til arbeidsgiver og skal fritt kunne avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid.
Fagorganisering og kollektive forhandlinger (ILO konvensjon nr. 87, 98, 135 og 154)
2.1. Arbeidere skal uten unntak ha rett til å slutte seg til eller etablere fagforeninger etter eget ønske, og til å forhandle kollektivt. Arbeidsgiver skal ikke blande seg inn i, hindre eller motarbeide fagorganisering eller kollektive forhandlinger.
2.2. Fagforeningsrepresentanter skal ikke diskrimineres eller hindres i å utføre sitt fagforeningsarbeid.
2.3. Dersom retten til fri organisering og/eller kollektive forhandlinger er begrenset ved lov, skal arbeidsgiveren legge til rette for, og ikke hindre alternative mekanismer for fri og uavhengig organisering og forhandling.
Barnearbeid (Barnearbeid (FNs konvensjon om barnets rettigheter, ILO konvensjon nr. 138, 182 og 79, ILO anbefaling nr. 146)
3.1. Minstealder for arbeidere skal ikke være mindre enn 15 år og i tråd med nasjonal minstealder for ansettelse, eller; minstealder for obligatorisk skolegang, med høyeste alder som gjeldende. Dersom lokal minstealder er satt til 14 år i tråd med unntaket i ILO konvensjon 138, kan dette aksepteres.
3.2 Nyrekruttering av barnearbeidere i strid med ovennevnte minstealder skal ikke finne sted.
3.3. Barn under 18 år skal ikke utføre arbeid som er til skade for deres helse, sikkerhet eller moral, inkludert nattarbeid.
3.4. Det skal etableres handlingsplaner for snarlig utfasing av barnearbeid som er i strid med ILO-konvensjonene 138 og 182. Handlingsplanene skal dokumenteres og kommuniseres til relevant personale og andre interessenter. Det skal legges til rette for støtteordninger hvor barn gis mulighet til utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder.
Diskriminering (ILO konvensjon nr. 100 og 111 og FNs Kvinnediskrimineringskonvensjon)
4.1. Det skal ikke forekomme diskriminering når det gjelder ansettelse, avlønning, opplæring, forfremmelse, oppsigelse eller pensjonering basert på etnisk tilhørighet, religion, alder, uførhet, kjønn, sivil status, seksuell legning, fagforeningsarbeid eller politisk tilhørighet.
4.2. Det skal etableres vern mot seksuelt påtrengende, truende, fornærmende eller utnyttende adferd og mot diskriminering eller oppsigelse på usaklig grunnlag, f. eks ekteskap, graviditet, foreldrestand eller status som HIV-smittet.
Brutal behandling (Menneskerettighetserklæringen/UHDIR, Art. 5)
5.1. Fysisk mishandling eller avstraffelse, eller trussel om fysisk mishandling er forbudt. Det samme gjelder seksuelt eller annet misbruk og andre former for ydmykelser.
Helse, miljø og sikkerhet (ILO konvensjon nr. 155 og anbefaling nr.164)
6.1. Det skal arbeides for å sikre arbeidere et sikkert og sunt arbeidsmiljø. Farlige kjemikalier og andre stoffer skal håndteres forsvarlig. Nødvendige tiltak skal iverksettes for å forhindre og minimere ulykker og helseskader som resultat av, eller relatert til, forhold på arbeidsplassen.
6.2. Arbeidere skal ha jevnlig og dokumentert opplæring i helse og sikkerhet. Helse- og sikkerhetsopplæring skal gjentas for nyansatte og omplasserte arbeidere.
6.3. Arbeidere skal ha tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann. Hvis relevant, skal arbeidsgiver også besørge tilgang til fasiliteter for trygg oppbevaring av mat.
6.4. Hvis arbeidsgiver tilbyr losji, skal dette være rent, sikkert, tilstrekkelig ventilert og med tilgang til rene sanitærfasiliteter og rent drikkevann.
Lønn (ILO konvensjon nr. 131)
7.1. Lønn til arbeidere for en normal arbeidsuke skal minst være i tråd med nasjonale minstelønnsbestemmelser eller bransjestandard, den høyeste gjelder. Lønn skal alltid være tilstrekkelig til å dekke grunnleggende behov, inkludert noe sparing.
7.2. Lønnsforhold og utbetaling av lønn skal være skriftlig avtalefestet før arbeidet påbegynnes. Avtalen skal være forståelig for arbeideren.
7.3. Fratrekk i lønn som disiplinærreaksjon tillates ikke.
Arbeidstid (ILO konvensjon nr. 1 og 14)
8.1. Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover eller bransjestandard, og ikke overstige arbeidstid i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjoner. Normal arbeidstid per uke skal vanligvis ikke overstige 48 timer.
8.2. Arbeidere skal ha minst én fridag per 7 dager.
8.3. Overtid skal være begrenset og frivillig. Anbefalt maksimum overtid er 12 timer per uke, dvs. samlet arbeidstid på 60 timer per uke. Unntak fra dette kan aksepteres dersom det er regulert av en kollektiv avtale eller nasjonal lov.
8.4. Arbeidere skal alltid ha overtidstillegg ved arbeidstidstid over normal arbeidstid (se punkt 8.1 over), minimum i tråd med gjeldende lover.
Regulære ansettelser (ILO konvensjonen nr. 95, 158, 175, 177 og 181)
9.1. Forpliktelser overfor arbeidere, i tråd med internasjonale konvensjoner, nasjonale lover og regler om regulære ansettelser skal ikke omgås gjennom bruk av korttidsengasjementer (som bruk av kontraktsarbeidere, løsarbeidere og dagarbeidere),underkontraktører eller andre arbeidsrelasjoner.
9.2. Alle arbeidere har krav på arbeidskontrakt på et språk de forstår.
9.3. Lærlingeprogram skal være klart definert med hensyn til varighet og innhold.
Marginaliserte befolkningsgrupper (FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, art. 1 og 2)
10.1. Produksjon og bruk av naturressurser skal ikke bidra til å ødelegge ressurs- og inntektsgrunnlag for marginaliserte befolkningsgrupper, for eksempel ved å beslaglegge store landarealer, uforsvarlig bruk av vann eller andre naturressurser som befolkningsgruppene er avhengig av.
Miljø
11.1. Negativ miljøpåvirkning skal reduseres i hele verdikjeden. I tråd med føre var-prinsippet skal det gjennomføres tiltak for kontinuerlig å minimere utslipp av klimagasser og lokal forurensing, bruk av skadelige kjemikalier, sprøytemidlerog for å sikre bærekraftig ressursuttak og forvaltning av vann, hav, skog og land, og bevaring av biologisk mangfold.
11.2. Nasjonal og internasjonal miljølovgivning og -reguleringer skal overholdes og relevante utslippstillatelser skal innhentes.
Korrupsjon
12.1. Alle former for bestikkelser, er uakseptabelt, så som bruken av alternative kanaler for å sikre illegitime private eller arbeidsrelaterte fordeler til kunder, agenter, kontraktører, leverandører eller deres tilsatte samt offentlige tjenestemenn/-kvinner.
Dyrevelferd
13.1. Dyrevelferd skal respekteres. Tiltak bør iverksettes for å minimere negativ påvirkning på produksjonsdyrs og arbeidsdyrs velferd.
13.2. Nasjonal og internasjonal dyrevelferdslovgivning og -reguleringer skal overholdes.
Dato |
Kommentar |
Lagt inn av |
|---|---|---|
|
Ny |
Mona Viksøy |