Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Universitetet i Bergen
Fastsatt av Universitetsstyret 2.2.2023, jf. sak nr 2022/5223
Innledning
Retningslinjene for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer og mulig vitenskapelig uredelighet skal sikre en god og forsvarlig saksbehandling av slike saker. Retningslinjene er delt inn i fire deler:
I. Grunnprinsipper, II. Mottak av meldinger om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer, III. Behandling av enkeltsaker ved fakultetene, og IV. Behandling av enkeltsaker i Redelighetsutvalget.
I. Grunnprinsipper
§ 1. Definisjoner og plikter
UiB skal sikre at forskningen ved institusjonen skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette følger av forskningsetikkloven § 5.
Forskere skal opptre med aktsomhet for å sikre at all forskning skjer i henhold til anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjelder både under forberedelser, gjennomføring og rapportering av forskning og andre forskningsrelaterte aktiviteter. Dette følger av forskningsetikkloven § 4.
Med brudd på anerkjente forskningsetiske normer menes brudd på generelle og fagspesifikke retningslinjer for god vitenskapelig praksis. I denne sammenhengen vil retningslinjene utarbeidet av De nasjonale forskningsetiske komitéene ha sentral betydning.
Med vitenskapelig uredelighet menes forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning, jf. forskningsetikkloven § 8.
Den som en sak eller mistanke retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder har partsrettigheter i saken i tråd med bestemmelsene i forvaltningsloven. Melder av en sak eller mistanke har slike rettigheter dersom den regnes som part i saken.
§ 2. Ansvar
UiB har ansvar for nødvendig opplæring av kandidater og ansatte i anerkjente forskningsetiske normer, og for at alle som utfører eller deltar i forskningen er kjent med anerkjente forskningsetiske normer, jf. forskningsetikkloven § 5.
Dekan har ansvar for å følge opp mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Dekanen har ansvar for å etablere et system for behandling av sakene ved fakultetet. Se del III.
UiBs sentrale redelighetsutvalg er et institusjonelt organ som har ansvar for å behandle saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer og vitenskapelig uredelighet som blir lagt fram for utvalget i tråd med disse retningslinjene. Utvalget kan også ta saker til behandling på eget initiativ. I sin behandling av enkeltsaker kan utvalget komme med anbefalinger om tiltak ved det aktuelle fakultet.
Det sentrale redelighetsutvalget skal ha et eget sekretariat, og sekretariatet kan på forespørsel veilede fakultet om praktisk håndtering av enkeltsaker.
§ 3. Offentlighet og habilitet
Opplysninger i saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer er som hovedregel unntatt offentlighet frem til saken er endelig avgjort. Dette følger av forskningsetikkloven § 11 og offentleglova § 24 andre ledd.
Opplysninger som UIB har taushetsplikt om, vil være unntatt offentlighet også etter at saken er avgjort.
Forvaltningslovens vanlige regler om habilitet gjelder for behandling av saker om mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Reglene om hvem som er habil til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse og treffe avgjørelse finnes i forvaltningsloven § 6.
II. Mottak av meldinger om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer
§ 4. Hvordan melde ifra - tilknytning
Mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer og vitenskapelig uredelighet bør meldes til instituttleder. Det kan også meldes til fakultetet eller til Redelighetsutvalgets faste sekretariat.
Saker kan meldes anonymt.
Så langt det er mulig skal grunnlaget for mistanken begrunnes og dokumenteres. Behandling av meldinger forutsetter at den aktuelle saken:
har tilknytning til vitenskapelig virksomhet ved Universitetet i Bergen, eller
involverer eller berører én eller flere forskere ved Universitetet i Bergen.
§ 5. Håndtering av mottatte meldinger
UIB sin behandling skal ha som formål å klarlegge fakta i saken. UIB skal ivareta forskere som blir involvert i slike saker ved å gi tilstrekkelig informasjon om saksbehandlingsprosess og rettigheter.
Saksbehandlingen skal følge forvaltningsloven kapittel IV om saksforberedelse og V om vedtak, og for øvrig lovens bestemmelser så langt de passer. Det vil normalt være innklaget/innklagede som anses som part (er) i saken med de rettigheter som følger med i henhold til forvaltningsloven, og ikke den som melder en sak.
Det aktuelle fakultetet eller instituttet har ansvar for å følge opp meldinger om mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Sakene skal behandles uten ugrunnet opphold og på så lavt nivå som mulig.
III. Behandling av enkeltsaker ved fakultetene
§ 6. Lokalt redelighetsutvalg
Fakultetsstyret skal oppnevne et lokalt redelighetsutvalg. Utvalget skal ha minst tre medlemmer og ledes av pro/visedekan med ansvar for forskning. Utvalget må ha nødvendig kompetanse i forskning og forskningsetikk. Det kan oppnevnes ett medlem som ikke er ansatt ved fakultetet. Ved behov kan dekanen oppnevne et ad hoc medlem til utvalget.
§ 7. Vurdering av videre prosess
Fakultetet skal uten ugrunnet opphold vurdere grunnlaget for meldingen, herunder om det er påkrevd med videre saksbehandling som beskrevet i punkt 8 nedenfor.
Lokalt redelighetsutvalg kan avvise eller avslutte saken eller sende saken videre til behandling ved Det sentrale redelighetsutvalget ved UiB.
En sak kan avvises dersom varselet er åpenbart grunnløst. En slik avvisning må være skriftlig og begrunnet. Avgjørelsen om å avvise en sak kan ikke påklages.
Dersom saken avvises, skal Det sentrale redelighetsutvalget orienteres.
§ 8. Utredning ved fakultetet
Fakultetet skal påse at saken er godt opplyst. Saksutredning kan foregå på følgende måter, men må vurderes og tilpasses hver enkelt sak:
Intervju/samtaler med involverte/melder/partene
Dokumentinnhenting
Sakkyndigvurdering
Fakultetet skal gjøre rede for faktum, partenes påstander og de forskningsetiske problemstillingene i saken. Partene i saken skal gis innsyn i sakens dokumenter og få mulighet til å imøtegå eller supplere disse.
§ 9. Utfall av utredning
Saker av alvorlig karakter – som gjelder mistanke om vitenskapelig uredelighet – skal oversendes Det sentrale redelighetsutvalget for vurdering.
Andre saker kan avsluttes på fakultetet med en etterfølgende rapport til sentralt redelighetsutvalg.
IV. Behandling av enkeltsaker i Det sentrale Redelighetsutvalget
§ 10. Utvalgets sammensetning
Redelighetsutvalget ledes av et medlem av rektoratet med ansvar for forskning, i tillegg til fire medlemmer oppnevnt av universitetsstyret. Medlemmene skal ha nødvendig kompetanse i forskning og forskningsetikk. Ett medlem skal være jurist og ett medlem skal være eksternt. Juristen og det eksterne medlemmet skal ha personlige vararepresentanter. I tillegg oppnevnes én vararepresentant felles for de øvrige tre medlemmene.
Utvalget sitter til neste utvalg er oppnevnt av styret. Rektor kan supplere redelighetsutvalget ved behov. Funksjonstiden for medlemmene er den samme som for universitetsstyret.
§ 11. Utvalgets mandat
Redelighetsutvalget skal:
bidra til fremme kunnskap om forskningsetikk og forebygge uredelighet i forskningen.
behandle saker som gjelder mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer og saker om vitenskapelig uredelighet
Redelighetsutvalget kan også ta opp saker på eget initiativ.
Utvalget legger årsmelding fram for universitetsstyret til orientering.
§ 12. Saksbehandlingen i utvalget
Saker sendt til vurdering
Redelighetsutvalget skal påse at saken er godt opplyst før det tar stilling til utfallet i saken. Hvis utvalget har behov for ytterligere opplysninger, kan utvalget be det aktuelle fakultetet om å skaffe opplysningene. Utvalget kan også innhente ytterligere opplysninger på egenhånd. Ved behov kan utvalget innhente sakkyndig bistand.
Utvalget kan etterprøve fakultetenes uttalelser når sakene avsluttes på fakultetsnivå. Utvalget kan i tillegg overprøve konklusjonen i fakultetets uttalelse.
Saker til orientering
Saker sendt til orientering legges fram for utvalget. Utvalget kan overprøve fakultetets vurdering.
Utvalget kan etterprøve fakultetenes uttalelser når sakene avsluttes på fakultetsnivå. Utvalget kan i tillegg overprøve konklusjonen i fakultetets uttalelse.
Avvisning
Dersom noen er uenige i at UiB avviser en sak, kan vedkommende melde fra til Nasjonalt utvalg for gransking av uredelighetssaker (Granskingsutvalget) om å se nærmere på saken. Granskingsutvalget har ingen plikt til å behandle slike henvendelser, men kan velge å gjøre det på eget initiativ.
På eget initiativ
Redelighetsutvalget kan ta opp saker på eget initiativ, og i den forbindelsen be fakultetet om å utrede en aktuell sak.
§ 13. Skriftlig uttalelse fra utvalget
Etter en prøving av opplysningene i saken skal utvalget utarbeide en skriftlig uttalelse. Uttalelsen skal inneholde en oversikt over de sentrale dokumentene i saken og en sammenfatning av de relevante fakta som utvalget har lagt til grunn. I uttalelsen skal utvalget også vurdere:
om det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer, herunder om eventuelle brudd er alvorlige eller ikke,
om forskeren har opptrådt vitenskapelig uredelig
om det foreligger systemfeil ved UIB, herunder om UIB kunne forhindret situasjonen gjennom bedre forebyggende arbeid, og
om det vitenskapelige arbeidet bør korrigeres eller trekkes tilbake.
Utvalgets konklusjoner avgjøres ved alminnelig flertall. Ved dissens kan mindretallet kreve at deres begrunnelse blir inkludert i uttalelsen.
§ 14 Informasjon til berørte parter
I saker der det foreligger brudd på anerkjente forskningsetiske normer eller vitenskapelig uredelighet, skal Redelighetsutvalget vurdere behov for informasjon til:
andre forskere involvert i den aktuelle forskningen,
berørte forskningsinstitusjoner og/eller samarbeidspartnere,
finansieringskilder,
vitenskapelige tidsskrifter,
andre publiseringskanaler,
relevante offentlige tilsynsmyndigheter og
eventuelle andre berørte personer/instanser.
§ 15 Bistand til å gjenopprette omdømme
Redelighetsutvalget skal, i dialog med forskeren og fakultetet, vurdere behovet for tiltak for å gjenopprette forskerens/forskernes omdømme.
§ 16 Rapportering og klage til Granskingsutvalget
UIB ved Det sentrale redelighetsutvalget skal rapportere til Granskingsutvalget om saker som gjelder mulige alvorlige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Dette følger av forskningsetikkloven § 6 fjerde ledd. Det er sakens innhold som avgjør rapporteringsplikten, ikke konklusjonen. Rapporteringsplikten gjelder uavhengig av om saken ble løst ved et fakultet eller behandlet i Redelighetsutvalget.
I saker hvor Redelighetsutvalget konkluderer med at en forsker har opptrådt vitenskapelig uredelig, kan forskeren klage på uttalelsen til Granskingsutvalget. Klagefristen er tre uker fra uttalelsen kom fram til forskeren. Dette går fram av forskningsetikkloven § 6 femte ledd og forvaltningsloven § 29.
Redelighetsutvalget har ansvaret for å håndtere klagesaken. Saksbehandlingen følger forvaltningsloven kapittel VI, med de begrensningene som følger av forskningsetikkloven.
Dato |
Kommentar |
Lagt inn av |
|---|---|---|
|
Ny retningslinjer |
Mona Viksøy |