10 etiske regler for Universitetet i Bergen

Vedtatt av Universitetsstyret 26.10. 2006

1. Faglig frihet og ansvar

Kreativitet er en viktig forutsetning for vitenskapelige fremskritt. Dette forutsetter at den vitenskapelig ansatte har stor frihet til selv å utforme stillingens arbeidsoppgaver. Denne friheten er likevel ikke absolutt, og det er først og fremst den vitenskapelig ansattes ansvar at dette skjer på en måte som tjener fagets, institusjonens og samfunnets interesser. Vitenskapelig ansatte har således frihet til selv å velge forskningsemner, hypoteser, kilder og metodikk. De har frihet til - og ansvar for - å formidle resultatene av sin faglige virksomhet, ved publisering etter eget valg, i undervisning eller på annen måte.

2. Kompetanse

Vitenskapelig kompetanse og faglig renommé må brukes til formål som er forenlig med forskersamfunnets normer for god forskningsskikk. Kvalitet og kvalitetssikring av forsknings¬resultater og undervisning er ikke bare i den ansattes egen interesse, men danner også grunnlaget for institusjonens renommé. Institusjonens navn skal ikke brukes på en måte som kan skade eller svekke faglig tillit til virksomheten - eller reise begrunnet tvil om faglige ansvarsforhold.
Forskere må være oppmerksomme på, og - når det er nødvendig - redegjøre for begrensninger i egen kompetanse og faglige perspektiv.

3. Integritet og etterrettelighet

Vitenskapelig arbeid følger og respekterer forskersamfunnets normer for god forskningsskikk, slik de er utformet av De nasjonale forskningsetiske komiteene. Blant disse normene står spørsmål om uavhengighet, faglig redelighet og etterprøvbarhet sentralt. Ansatte bør innrette sin virksomhet og sitt arbeid på en måte som sikrer at faglig integritet ivaretas og som - når det er nødvendig - muliggjør dokumentasjon utad for at dette også er iakttatt.
Erkjennelsen av at virkeligheten er kompleks, at de enkelte fag har begrensninger, og at også vitenskapelig kunnskap er usikker, bør stå sentralt i all formidling.

4. Faglig veiledningsansvar

Faglig veiledning av yngre forskere bør skje sjenerøst og uten overdrevent vern for egne faglige interesser, likevel slik at eierskap til ideer og resultater respekteres.

5. Åpenhet

Allmennhetens tillit til universitetet er et felles gode. Ansatte ved universitetet skal praktisere åpenhet så vel utad som innad i egen virksomhet der dette er nødvendig for å sikre institusjonens, fagmiljøets og den enkeltes anseelse og renommé. Åpenhet betyr også villighet til å redegjøre for sidegjøremål eller andre eksterne kontakter som det kan stilles rimelige spørsmål ved. For å klargjøre mulige interessekonflikter bør det i alle publikasjoner som utgår fra universitetet opplyses om finansieringskilder og eventuelt eierskap.

6. God forskningsskikk i prosjekter som vedrører flere

Det er et mål for universitetet at det drives tverrfaglig samarbeid for å utvikle institusjonen. Forskningssamarbeid tilstreber lojalitet og åpenhet i forhold til kolleger og styringsorganer. Den enkelte bør nøye overveie om beslutninger og tiltak i egen interesse er forenlig med forutsetninger for samarbeidet med andre. Den enkelte må også overveie hensyn som vedrører konfidensialitet i samarbeidets felles interesse, likevel slik at det bør sies klart fra dersom et prosjekt eller en forskningsvirksomhet synes å komme i strid med relevante forskningsetiske retningslinjer. Det ligger videre i vitenskapens egenart å fremme en samarbeidskultur der faglig uenighet fritt kan komme til uttrykk uten at dette oppfattes som illojalt.

7. Flere forfattere til vitenskapelige publikasjoner

Vancouver-reglene iakttas ved medforfatterskap innen sitt område. Disse tilsier at bare aktiv medvirkning i publikasjoner som nevnt i reglene berettiger til medforfatterstatus. Fagfellevurderinger i forlag eller tidsskriftredaksjon fritar ikke den enkelte fra å påse at forfatterskapet etter disse reglene er reelt. På områder der Vancouverreglene ikke praktiseres, sørger man for rimelig tydeliggjøring av forfatterstatus.

8. Interessekonflikter og upartiskhet

Ansatte bør unngå eller avvikle situasjoner hvor det kan reises rimelig tvil om vedkommendes upartiskhet, faglige integritet, eller hvor det er reell fare for at egne personlige eller økonomiske interesser er eller kan påregnes å komme i konflikt med institusjonens interesser.

9. Interessekonflikter og sidegjøremål

En universitetsansatt kan ikke delta i konkurrerende virksomhet eller inneha sidegjøremål som er uforenlige med universitetets interesser, eller som er egnet til å svekke tilliten til universitetet, selv om vedkommende ellers skjøtter sine faglige oppgaver tilfredsstillende.
Med sidegjøremål forstås her arbeid som utføres og verv som innehas i tillegg til den ordinære universitetsstillingen, uansett om arbeidet eller vervet er lønnet eller ikke. Også arbeid som utføres gjennom et foretak eller selskap som helt eller delvis eies av den ansatte, anses som sidegjøremål.

10. Konflikthåndtering

Institusjonen har ansvar for å tilrettelegge ordninger som gjør det mulig å bilegge forskningsetiske interessekonflikter ved nemndsbehandling. Ansatte bør lojalt benytte seg av - og normalt akseptere utfallet av - slike ordninger fremfor å opprettholde eller øke konfliktnivå innen sitt fagmiljø.

Vis endringshistorikk
Dato Kommentar Lagt inn av
16. januar 2017 10:06:49 1 Arne R. Ramslien
16. januar 2017 10:03:37 1 Arne R. Ramslien
16. januar 2017 10:02:49 1 Arne R. Ramslien
16. januar 2017 10:02:15 1 Arne R. Ramslien
16. januar 2017 09:52:59 1 Arne R. Ramslien
16. januar 2017 09:52:19 1 Arne R. Ramslien
07. mai 2010 12:28:50 1 Kitty Anette Amlie Tverrå
07. mai 2010 12:27:47 1 Kitty Anette Amlie Tverrå
26. april 2010 17:28:47 1 Christian Hemmestad Bjerke
Logo for Universitetet i Bergen

©2009 Universitetet i Bergen

Adresse: Postboks 7800 5020 Bergen

Besøksadresse: Nygårdsgaten 5

Telefon: (+47) 55584201 Faks: (+47) 55548299