This text is available in Norwegian only

Reglement om håndtering av ansattes rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater ved Universitetet i Bergen

Fastsatt av Universitetsstyret 1.12.2010, sist endret i møte 23.2.2017

Bakgrunn

Med endringer i lov om universiteter og høyskoler i 2002, fikk institusjonene i lovpålagt oppgave å bidra til forskningsbasert innovasjon og nyskaping, i tillegg til hovedoppgavene med forskning, undervisning og formidling. Det er økte forventinger til at forskningsresultater i tillegg til rene akademiske formål, også skal kunne nyttiggjøres i næringsøyemed. Dette har aktualisert spørsmål om hvem som har rett til å bruke forsknings- og arbeidsresultatene, og det er nødvendig å klargjøre institusjonens rettighetspolitikk og å utforme regelverk for håndtering av rettighetsspørsmål.

Universitetsstyret vedtok ”Rettighetspolitikk ved Universitetet i Bergen” i juni 2009 (sak 68/09). Rettighetspolitikken gir et overordnet rammeverk for håndtering av rettighetsspørsmål knyttet til ulike kategorier av forskningsbaserte arbeidsresultater. Dette reglementet er forankret i rettighetspolitikken og gir utfyllende bestemmelser om håndteringen av rettigheter til forsknings- og arbeidsresultater.

Formål

Formålet med dette reglementet er å klargjøre hvilken rett universitetet har til å bruke eller utnytte forsknings- og arbeidsresultater frembrakt av ansatte. Reglementet for håndteringen av rettighetene skal bidra til å:

  • sikre at forskernes og institusjonens akademiske frihet ivaretas
  • øke bevisstheten om betydningen av de verdiene forskningsresultater representerer
  • øke bevisstheten om betydningen av å ta vare på og beskytte de forskningsresultatene som skapes
  • skape entydige og forutsigbare rammer for interne og eksterne samarbeidspartnere
  • øke mulighetene for effektiv og formålstjenlig utnytting av forskningsresultatene innenfor akademia, samfunns- og næringsliv

Utgangspunkt

Den som skaper et forsknings- eller arbeidsresultat, har i utgangspunktet rettighetene til dette med mindre annet følger av lov, avtale eller dette reglementet. Reglementet regulerer i hvilke tilfeller universitetet som arbeidsgiver, har rettigheter til slike forsknings- og arbeidsresultater.

Dersom universitetet inngår avtaler med tredjepart om forskningssamarbeid eller forskningsfinansiering, herunder bidrags- og oppdragsvirksomhet, må ansatte som deltar i slike prosjekter rette seg etter eventuelle føringer på rettighetsfordelingen som fremkommer i slike avtaler.

Der universitetet har slike rettigheter, skal det sikre at resultatet blir utnyttet til beste for samfunnet. Dette kan være gjennom kommersiell utnyttelse eller ved at det gjøres allment tilgjengelig, der dette er mulig.

Hvem omfattes av reglementet?

Reglementet gjelder for alle ansatte ved universitetet.

Studenter eier selv de resultatene de frembringer som del av studier eller studieopphold ved universitetet dersom ikke annet er avtalt. Dersom en student ber om det, og universitetet ved Bergen Teknologioverføring AS (BTO) etter en kommersiell vurdering av resultatene finner det tjenlig, kan universitetet få overført rettigheter til næringsmessig utnyttelse. Ved slik frivillig overdragelse av rettigheter til næringsmessig utnyttelse, reguleres fordelingen av rettighetene gjennom egen avtale mellom vedkommende student og universitetet ved BTO. For resultater som er frembrakt av en eller flere studenter og en eller flere ansatte i fellesskap (sameie), har universitet rett til å overta den ansattes andeler i sameiet, i samsvar med lovgivningen, eventuelle inngåtte avtaler og dette reglementet. Studenter som har et ansettelsesforhold ved universitetet, for eksempel i en prosjektstilling eller som vitenskapelig assistent, behandles som andre ansatte når det gjelder resultater som har sammenheng med oppgaver innenfor tilsettingsforholdet.

For gjesteforskere bør rettighetshåndteringen avklares gjennom egen avtale.

Dersom en ansatt har flere arbeidsgivere, må arbeidsgiverne bli enige om hvordan deres rettigheter skal fordeles dem imellom.

Hva omfattes av reglementet?

Reglementet gjelder bare resultater som har sammenheng med arbeidstakerens ansettelsesforhold ved universitetet. Selv om reglementet omfatter alle forsknings- og arbeidsresultater, betyr ikke det at universitetet vil kreve å overta rettighetene til alle resultater.

Forsknings- og arbeidsresultater kan i hovedsak grupperes slik (listen er ikke uttømmende):

  • Faglitterære fremstillinger (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger) og andre litterære og kunstneriske verk
  • Undervisnings- og formidlingsmateriale (som muntlige forelesninger, ulike presentasjoner, oppgaver, instruksjonsvideoer og digitale undervisningsopplegg)
  • Datamaskinprogrammer
  • Kataloger og databaser (utarbeiding av ulike systematiserte samlinger med informasjon eller data)
  • Oppfinnelser
  • Fysisk materiale (ethvert materielt produkt (organisk, uorganisk og biologisk materiale), inkludert substanser, organismer, avlinger og materialer)
  • Administrative arbeider (som utredninger, høringsuttalelser, pensumforslag og undervisningsplaner)

Nærmere om håndtering av rettigheter til de ulike resultatene

Faglitterære verk

Som hovedregel kan de ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) egne faglitterære verk (som monografier, lærebøker, vitenskapelige artikler og doktorgradsavhandlinger). I særlige begrunnede tilfeller kan universitetet få en ikke-eksklusiv, begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der universitetet har brukt eller bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om universitetet skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd.

Andre litterære og kunstneriske verk

Som hovedregel kan den ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) egne litterære og kunstneriske verk. I særlige begrunnede tilfeller kan universitetet få en ikke-eksklusiv begrenset rett til å bruke slike resultater. Dette gjelder spesielt der universitetet bruker betydelige ressurser i utarbeidingen av disse. Spørsmål om universitetet skal ha slike rettigheter, avklares på forhånd.

Undervisnings- og formidlingsmateriale

Som hovedregel kan den ansatte selv bestemme bruken av (som kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) eget undervisnings- og formidlingsmateriale.

Universitetet har rett til bruk av slikt materiale dersom:

  • det er utarbeidet til generell bruk (standardisert materiale)
  • universitetet har bidratt med særskilte ressurser, enten det er i form av penger, teknisk bistand eller redusert undervisningsplikt
  • universitetet har bedt en ansatt spesielt om å utarbeide dette undervisningsmaterialet
  • universitetet har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk nettopp til bruk i undervisning
  • slik bruk er avtalt enten med den som har utarbeidet det eller på annen måte

Vilkår for universitetets bruksrett:

  • bruksretten skal ikke gå lengre enn det som kan begrunnes av universitetet ut fra universitetets oppgaver
  • bruksretten skal ikke være til hinder for den ansattes egne bruksrettigheter
  • den ansatte skal ha rett til å få varsel om eventuelle endringer
  • den ansatte beholder sine ideelle rettigheter (rett til å bli navngitt)

Datamaskinprogrammer

Universitetet har rett til datamaskinprogrammer som er uarbeidet av den ansatte, gjennom oppgavene som omfattes av arbeidsforholdet eller etter universitetets anvisninger. Retten skal ikke gå lengre enn det som kan begrunnes i universitetets hovedoppgaver (forskning, undervisning og formidling). Videre skal universitetets rett ikke være til hinder for den ansattes egne bruksrettigheter, for eksempel bruk av åpne programvarelisenser (open source).

Kataloger og databaser

Universitetet har enerett til å bruke (ved kopiering, arkivering, endring og offentliggjøring) kataloger og databaser som er blitt til ved en vesentlig investering fra universitetet. Utøvelse av eneretten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet eller være til hinder for at kataloger og databaser kan gjøres offentlig tilgjengelige eller på annen måte stilles til rådighet for forskningsformål. For øvrige kataloger og databaser tilhører eneretten den ansatte som utarbeidet disse, med mindre

  • universitetet har bedt en ansatt spesielt om å frembringe katalogen eller databasen
  • universitetet har inngått en avtale med tredjeperson om et bestillingsverk
  • annet er avtalt

Oppfinnelser

Universitetet kan kreve å få overført kommersiell utnyttelsesrett til den ansattes patenterbare oppfinnelser helt eller delvis. Bruken av denne retten skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. Den ansatte står fritt til å prioritere publisering, selv om dette vil kunne hindre mulighetene for kommersialisering. Eventuell utsettelse av publisering for å sikre rettighetene (for eksempel innsendelse av patentsøknad), kan avtales. En ansatt som gjør en oppfinnelse, skal gi skriftlig melding til Bergen Teknologioverføring AS (BTO), jf. arbeidstakeroppfinnelsesloven § 5. Ønske om publisering skal fremgå av meldingen. Det vises ellers til punktet Generelt om kommersialisering av forsknings- og arbeidsresultater.

Fysisk materiale

Fysisk materiale som er blitt til ved bruk av universitetets ressurser, er universitetets eiendom og kan fritt brukes av universitetet til undervisnings-, forsknings- og kommersialiseringsformål. Dette gjelder likevel ikke dersom avtale med tredje part eller andres rettigheter er til hinder for dette.

Den som har frambragt materialet, har

  • rett til livslang tilgang og bruk
  • rett til å dele materialet med andre (også utenfor universitetet), på følgende vilkår:

1. noe av materialet skal være igjen på universitetet, dvs. man skal normalt ikke tømme kilden;

2. mottaker skal ikke videreformidle materialet til tredjepart uten universitetets godkjenning;

3. fysiske gjenstander kan bare deles med andre til forskningsformål, deling til kommersielle formål krever særlig avtale;

4. at det innhentes undertegnet avtale om bruken av det utleverte materiale (universitetets mal for Material Transfer Agreement) fra mottaker før utsendelse

Administrative arbeider

Universitetet har alle rettigheter til administrative arbeider (som utredninger, høringsuttalelser, pensumforslag og undervisningsplaner).

Generelt om kommersialisering av forsknings- og arbeidsresultater

Kommersialiseringsaktiviteter skal ikke komme i konflikt med prinsippet om akademisk frihet. Den ansatte står fritt til å prioritere publisering og til å velge at resultatet skal gjøres allment tilgjengelig, selv om dette vil kunne komme i konflikt med kommersialiseringsmulighetene. Bergen Teknologioverføring AS (BTO) er universitetets kommersialiseringsaktør og forvalter universitetets interesser, jf avtale og vedtak i Universitetsstyret 101/04 og 67/06.

Alle ansatte oppfordres til å kontakte BTO dersom de har ideer og resultater som kan ha muligheter for næringsmessig utnyttelse, jf www.bergento.no. Etter arbeidstakeroppfinnelsesloven har ansatte en plikt til å melde fra om oppfinnelser og for universitetets ansatte er det BTO som er mottaker av slike meldinger. I henhold til åndsverksloven kan det i visse tilfeller også være meldeplikt for datamaskinprogrammer og databaser. Eksempler på andre resultater som kan meldes, er fysiske gjenstander samt andre ideer med mulig heter for kommersiell utnyttelse, og resultater som kan rettighetsbeskyttes, som varemerker og design.

BTO vurderer om kommersialisering av resultatet skal forsøkes. Vurderingen gjøres i dialog med den ansatte. Den ansatte orienterer sin instituttleder om saken når kommersialiseringsprosessen startes.

Den ansatte har rett til en rimelig andel av nettoinntekten fra en kommersialisering. Utgangspunktet for inntektsfordelingen, er en tredjedel til ansatt, en tredjedel til universitetet og en tredjedel til det forskningsmiljøet hvor det aktuelle resultatet er oppnådd.

Dersom universitetet ikke utnytter et forskningsresultat eller viderefører kommersialiseringen av det innen en gitt tidsfrist, kan den ansatte selv utnytte resultatet etter avtale med universitetet.

Vis endringshistorikk
Dato Kommentar Lagt inn av
07. mars 2017 14:24:00 Utgangspunkt - NY - Setning om tredjepart i forskningssamarbeid .... Mona Viksøy
09. februar 2011 15:18:51 3 Christian Hemmestad Bjerke
18. januar 2011 12:58:17 vs 2 Christian Hemmestad Bjerke
18. januar 2011 12:46:41 vs 1 Christian Hemmestad Bjerke
Logo for Universitetet i Bergen

©2009 Universitetet i Bergen

Adresse: Postboks 7800 5020 Bergen

Besøksadresse: Nygårdsgaten 5

Telefon: (+47) 55584201 Faks: (+47) 55548299